Rådyret.

Ser du bort fra dette, langt bort

våger deg nær

den vakreste skapning ligge beundrende mot deg

yndige øyne, smelter du bort i den myke gråbrune fløyelspelsen

omrisset av opplevelsen er treet

du klynger deg bak

vil sove, gi deg hen være der ikke der du er.

Det eneste du kan er å forevige, ødelegge

 flerre lyset gjennom natta skremme dette forsøket

 på hvile på sammenheng

mørkt igjen du hører meg løpe kvister knekker

 din etterlengtede nærhet sletter mine spor